Nå er et det slik at gleden er utelatt fra den offentlige debatten. Nå er det slik at «utviklingen» bestemmes av alle andre grunner enn glede. Derfor befinner vi oss nå i et liv fattig på glede og uten tanker på om glede finnes i helt andre størrelser. Og glede er krefter. Når det ikke er glede i større størrelser å se innenfor horisonten, er det heller ikke krefter til å bryte opp mot noe nytt. Det er her The First Unified Theory og eksperimentene med glede i hittil ukjente størrelser blir viktig.
Mange av oss følger alternative nettsider som Paul Craig Roberts, Caitlyn Johnston, 21st Century Wire, John Pilger, Steigan.no, AntiWar, The Saker, Democracy Now!, osv. Vi følger dem fordi disse nettsidene gir oss godt dokumenterte fakta om Maktens gledesdrepende diktat. Og fordi vi håper og tror slike avsløringer vil få folk til å bryte lenkene og sette verden i bevegelse mot en gledeligere framtid. Men har vi belegg for å tro det? Eller er mennesker og organisasjoner som serverer slike avslører bare en fast del av landskapet langs veien Makten har ledet oss på i ti tusen år?
Historien gir i alle fall godt belegg for å påstå én ting. De ideene som har levd side om side med den utviklingen Makten har diktert har ikke vært tilstrekkelige til å utløse en utvikling med glede som begrunnelse. Ideene om sosialisme, fred, humane verdier, Gud, dommedag, himmelsk paradis eller hensyn til naturen er blant de som ikke har fått mange nok til å bryte lenkene og starte en slik helt ny type samfunn.
Ja, de som tar på seg alt arbeidet med å finne ut hva som virkelig foregår av overgrep mot mennesker og natur, leverer definitivt et fantastisk viktig bidrag. Men mye tyder på at dersom vi ikke samtidig legger til et annet element vil det være forgjeves. Dersom vi ikke ser oss om etter glede i større størrelser enn den vi kan oppnå med fred, rettferdighet og menneskerettigheter vil det viktige bidraget trolig aldri bli annet enn en del av landskapet langs Maktens veier. Det vil aldri bli nok glede synlig og derved heller ikke nok krefter til å utløse en beveglse.
Det er her The First Unified Theory kommer med et viktig bidrag. Og fremfor alt eksperimentene som bekrefter teorien. Disse eksperimentene viser oss en overraskende erfaring, i form av ekstrem Glede. Ikke i himmelen, men her nede på bakken.
Et av eksperimentene er spesielt interessant når vi snakker om oppbrudd og å gå for et helt nytt samfunn. Enkelt sagt går eksperimentet ut på å gjøre en kortvarig sabotasje av samtlige ideer vi lever etter til vanlig. Resultatet og detaljene i oppsettet for eksperimentet finner du her. Det er ikke nødvendig at du forsøker det på deg selv. Det holder med å lese om det. (Før du bestemmer deg for å forsøke det bør du i tilfellet lese avsnittet Advarsel.)
Utgangspunktet for det gledesnivået vi regner som normalt er vårt normale liv som forsøkskaniner her på planeten, i denne sammenhengen kalt Eksperiment 0. Sabotasjen av tankesettet bak vårt normale liv blir kalt Eksperiment 1. Sabotasjen er mindre dramatisk enn det høres ut. Det er kun en kortvarig mental begivenhet i form av en øvelse/meditasjon med lukkede øyne. Den er ikke lett å få til. Men det er lett å dra kjensel på vanskelighetene. Når vi nærmer oss selve sabotasjen, punktet hvor vi slipper tak i samtlige ideer vi tror på, hele tankesettet vårt, – dukker frykten opp i stadig mer uinnpakket og rå form, til sist som naken dødsfrykt. Vår spontane sensur ser ut til å være drevet av den frykten. Og den automatiske sensuren oppviser forbløffende motstand selv mot et eksperiment med svært kortvarig sabotasje av de normale tankene og følelsene.
Motstanden / innvendingene som melder seg i forbindelse med Eksperiment 1 er verd noen ord. Og den er mer kompakt og lettere å studere dersom du leser kortvarianten eller artikkelen som presenterer The First Unified Theory, teorien Eksperiment 1 (og mer utførlig Eksperiment 2) bekrefter. Motstanden forteller ikke noe om hvorvidt disse tingene er irrelevante eller ikke, usanne eller ikke. Den sier at vi nå berører noe vi har sterke meninger om fra før. Det bringer oss til noe i The First Unified Theory som er like interessant som eksperimentene: Loven om spin-off ideenes speiling av master ideen.
Master ideen er i korthet kosmologien til hver enkelt av oss: ideene om hvordan verden er bygget opp og virker og hvilke muligheter det gir oss. Spin-off ideene er alle ideene vi utvikler for å håndtere livet i en slik verden.
Konsekvensen av den lovmessige sammenhengen er dramatisk. Når vi har en master ide (alle har én enten de vet om det eller ikke), lever vi i en forestilling som er vanntett mot ideer fra andre master ideer. Grunnen er at kriteriene våre for troverdighet, for eksempel fornuft, sannhet, moral, også er spin-off av den master ideen vi praktiserer. Dermed er de automatiserte bekreftelser.
Vi kan se og høre om andre ideer og andre erfaringer, men kriteriene vi benytter for å måle ut de ideene og erfaringenes troverdighet vil automatisk redusere verdien av dem og bekrefte det trossystemet vi allerede har.
Troverdighetskriteriet vitenskap for eksempel, blir uten at vi legger merke til det degradert fra revolusjonerende verktøy for smadring av etablerte forestillinger, til automatisert forsvar og fremme av den materielle hovedteorien (kosmologien) som utgjør vitenskapens etablerte master ide. Det jeg fikk med hjem etter 5 år på Matematisk- Naturvitenskapelig Fakultet var en 2300 år gammel forestilling og et hellig kall om å gå ut i skolesystemet og gjøre alle til disipler av den forestillingen.
Troverdighetskriteriet demokrati er også interessant etter som det er en del av landskapet langs den masseforflytningen Makten dikterer. Demokrati ved representasjon er i offisiell informasjon dresset opp som det ypperste av styringsverktøy, opphøyet fra menneskehetens nedsynkning i diktatur og handlingslammelse til en rungende frihetside med jordens fremtid i sine blomstrende hender. Erfaringen av å leve i et slikt demokrati er at vi er stengt ute fra samtlige beslutninger som som er viktige for å bestemme utviklingen. Men disse erfaringene har ingenting å stille opp mot den lovmessige speilingen av master ideen. Demokrati ved representasjon framstår automatisk for oss som det ypperste av styringsverkrøy.
Vi kan velge mellom master ideer av religiøs, vitenskapelig, eller politisk karrakter. Men alle er unisont enige om én ting: livet på jorden må leves uten Glede i store størrelser. Dermed er de alle egentlig varianter av samme master ide. De er bevisst eller ubevisst trimmet av Makten gjennom årtusener til å støtte status quo. Alle variantene har fått kraften til oppbrudd fjernet.
Det er ingen grunn til å stole på det vi i dag tenker om troverdigheten av vitenskapens materielle hovedteori. Spin-off ideene våre vil automatisk gi oss tro på den teorien. Ta saken opp til ny vurdering basert på vitenskapens metode og ikke basert på hva vitenskapen sier er sant. – Gjør vurderingen av den gamle og den nye teorien basert på hvilken av de to som passer best til å forklare de ulike fenomenene.
———
Vi er ved basis for all forandring.
Vi gjør som gjør fordi vi tror det vil bringe oss glede og mening. The First Unified Theory sier glede finnes i langt større mengder enn de smågledene vi hittil har lagt opp livet for å oppnå. Så vidt vi kan se av glimtene utløst i Eksperiment 1 er disse større gledene bare tilgjengelige ved å gjøre tingene motsatt av hva vi har gjort for å finne glede til nå. Og så vidt vi kan se er de nye mengdene glede gratis.
Det forandrer alt.
Grunnen til å gjøre som vi har gjort til nå er vekk.
Grunnen til å legge opp privatlivet som vi gjør er borte. Grunnen til å organisere arbeid og næringsliv som vi gjør er borte. Grunnen til å bygge opp samfunnet som vi gjør er borte.
I stedet har vi fått grunner til å gjøre alt annerledes.
———
Står vi foran ti tusen nye år med taktfast marsj inn i stadig krympende reservater?Klarer vi noensinne å bryte opp fra lenkene, gripe vår rettmessige del av styringen og styre mot en gledeligere utvikling?
Jeg tror det kommer an på om vi tar skrittet fra å ta inn over oss tilgangen på dokumenterte fakta og til å diskutere mulighetene for å oppleve glede i helt andre størrelser.