Artikkelserie

Innledning

Krig, flyktningkriser, sult, miljøtrusler, naturødeleggelser, maktmisbruk, propaganda og sensur er problemer som har vært og er en formidabel hindring mot mulighetene våre til et gledelig liv. Gjennom århundrene har forsøkene på å finne løsninger vært med oss sammen med problemene selv. Men dette sammenfallet ser ikke ut til å oppta oss. Har vi sovnet? Lever vi i en drøm der grensene for seriøs og saklig diskusjon er satt slik at det blir umulig å finne løsninger som virker? Denne lille artikkelserien skal se på disse spørsmålene.

Historien er full av eksempler på at vi har for vane å sovne inn, forlate virkeligheten og leve livet i drømmeland. Også de klokeste av oss tilhører denne trøtte tradisjonen. Til og med historien om vitenskapens revolusjoner er en sammenhengende rekke av eksempler på oppvåkning etter generasjoner i drømmeland. Revolusjonen i teorien for planetenes bevegelse er klassisk.

I mer enn ett og et halvt tusen år gjaldt den geosentriske teorien for planetenes bevegelse, den hvor jorden blir antatt å være sentrum for universet og for alle stjernene og planetenes baner. Problemet var at teorien var ubrukelig til å beregne planetenes framtidige posisjoner. Etter som de observerte posisjonene avvek betydelig fra beregningene var det nærliggende å misstenke at den gamle teorien var en drøm med stor avstand til virkeligheten. Astronomene fortsatte likevel å diskutere løsninger innenfor denne drømmens grenser for seriøsitet og saklighet.

I praktisk forstand var de profesjonelle astronomene overmannet av en sinnslidelse der intellekt, emosjoner og alle typer vurderingskriterier bekreftet troen på drømmens illusjon og strittet hardnakket i mot oppvåkning til virkelighetens verden.

Rundt år 1500 dukket hobbyastronomen Kopernikus opp og senere matematikeren Kepler. De misstenkte at den geosentriske teorien var langt fra virkeligheten og utvidet rammene for letingen etter løsninger. Langt utenfor grensene for det som ble betraktet som seriøst og fornuftig laget de en heliosentrisk teori. Den var langt bedre til å forutsi fenomen på himmelhvelvingen og løste så godt som alle problemer. Etter hvert ble den profesjonelle astronomien og resten av verden helbredet for sinnslidelsen som hadde herjet siden antikken.

Når det gjelder verdensproblemene, har vi tilsvarende bastante forestillinger om hvordan verden henger sammen. Og vi leter etter løsninger innenfor den forestillingen. Alle forslagene til løsninger på verdensproblemene som skal regnes som seriøse må i dag bygges på ideer som «Demokrati ved representasjon», «grunnloven», «sivilisasjonen», «konkurranse-evnen», «arbeidsmarkedet», «hensynet til arbeidsplassene» og fremfor alt målsetningen om «økonomisk vekst». Men vi lykkes ikke med å løse problemene.

Er også vi overmannet av en sinnslidelse? Holder intellektet vårt, emosjonene våre og sannhets-kriteriene våre oss fast i drømmeland og stritter i mot virkeligheten? Kan vi finne løsninger som virker dersom vi våkner?

Målet med denne lille artikkelserien er å komme nærmere et svar på disse spørsmålene. Utgangspunktet er å forestille seg situasjonen slik Kopernikus og Kepler forestilte seg astronomiproblemene etter alle århundrene i drømmen om en geosentrisk planetteori.

I tilfellet er «demokrati ved representasjon», «grunnloven», «sivilisasjonen», «konkurranse-evnen», «arbeidsmarkedet», «hensynet til arbeidsplassene» og fremfor alt målsetningen om «økonomisk vekst» ideer med to trekk felles.

• De bidrar ikke til å løse problemene
• De er en del av terrenget der verdensproblemene trives og utfolder seg.

Når disse to trekkene har vært med oss i hundre år og vi likevel fortsetter å lete etter en løsning på samme sted, er det et tegn på langt fremskreden galskap.

For å ha håp om å finne løsninger som virker må vi åpenbart gjøre et studie som kan peke ut årsaken til galskapen og en eller annen måte den kan helbredes.

Heldigvis er galskap ofte morsommere å studere enn fornuft og normalitet. Og mye fortere gjort. Noen ganger gir det også et glimt av sårbarheten bak våre morske handlinger og kaster tilgivelsens og komediens milde lys over våre ødeleggelser.

I alle tilfeller må vi la studiet av slike merkverdigheter få begynne på merkverdige steder. Første artikkel i denne serien om løsningen av verdensproblemene begynner et bitte lite sted med et fullstendig uinteressant problem.