Fram til nå er det Makten som har bestemt hvem som skulle få arbeid, og hva slags ideer det var nødvendig å støtte for å få arbeid. Vi vet hvordan ´det gikk. De to tingene som ikke må skje i en idebasert verden skjedde. Lønnsarbeid ble slaveri i ny form, en plattform for det forestående ranet av Playground så vel som systematisert reduksjon i friheten til å velge glede. Informasjonen om Maktens forbrytelser ble diktet om til humane bragder og det ble umulig å finne ut hva som fører til økt glede for oss og hva som fører til tap av glede. Resultatet vet vi alt om. Vår opprinnelige Playground for fri utfoldelse ble til reservater som stadig ble mindre. Vi selv ble gjort til bønder på maktens sjakkbrett, medansvarlige i en ustoppelig rekke kriger og aktive medløpere for systematisk ødeleggelse av vår vakre klode. Vi ble tildelt rollen som brikke i økonomisk vekst og astronaut for utforsking av stadig nye høyder kjedsomhet. Så snart vi var tvunget til å praktisere et slikt liv og en så elendig master ide, var vi sperret inne i et bur av elendige spin-off ideer og tilhørende nivå glede.
Situasjonen er oversiktlig. Makten sier There Is No Alternative til å la markedskreftene få regulere tildeling av arbeid. Makten sier There Is No Alternative til en viss andel arbeidsledighet. Men når gleden er gratis, er grunnene til å gjøre det på den måten borte.
Ja, det er verre enn som så. De gratis gledene er mye større enn de små Makten tilbyr. Og disse store gledene er bare tilgjengelige ved å praktisere ideer. Nærmere bestemt; bedre master ide. For å kunne praktisere bedre master ideer må vi vite konsekvensene av de handlingene vi setter i aksjon. Forutsetningen for gratis glede i store formater er korrekt informasjonen.
Korrekt informasjon om konsekvensene av handlingene våre kan vi bare få ved droppe ideen om å bruke markedskreftene som mekanisme for å tildele arbeid. Og samtidig droppe ideen om å beholde en viss andel arbeidsledighet. Altså kan vi få den informasjonen vi leter etter ved å gjeninnføre Original Deal, den ordningen som gjaldt da solen stod opp Dag 1 her på planeten. Nå i modifisert form.
Original Deal som garanti for levebrød
Original Deal i modifisert form er et garantert minimum av lønn i bytte for et garantert minimum av arbeid. (Altså ikke «borgerlønn») Og – frihet til å arbeide så mye ekstra man vil for mer lønn og så mye mindre man vil for enda mindre lønn.
Med OD kan ikke lenger Makten stenge noen ute fra retten til å fø seg her på planeten. Med OD kan ikke lenger Makten forhindre tilgangen på gratisgleder i store formater.
Idebasert forståelse kombinert med Original Deal åpner veien til gratis glede i hittil ukjente størrelser. Vitsen med å velge karriere, forsakelse og løgn for å skaffe seg smågleder er vekk.
Original Deal som garanti for troverdig informasjon
Det er mange fordeler med Original Deal. Den største er at Makten mister muligheten til å skape et Establishment som tvinger på oss ubrukelig kunnskap og informasjon. Det vil få verden til å eksplodere i solid kunnskap og informasjon og åpne for store mengder glede.
Original Deal er enkel å konstruere og enkel å forstå. Vi kan bygge den av evnen vår til å glede oss. Vi kan leke den fram. Vi må leke oss med den for å utforske den og gi den en form vi ønsker. Er det lite lønnsarbeid vi vil forsøke for å erfare mer glede, kan vi legge den opp slik at det er det den gir oss. Det er bare å ta flere med for å gjøre det nødvendige arbeidet og redusere forbruket. Tar vi med alle fra 16 til 66 år og nøyer oss med den mest nødvendige tredjedelen av dagens Brutto Nasjonal Produkt blir det en helt annen situasjon enn den vi er vant til. I Norge ville en slik utgave av leken bli 5,7 timer arbeid per uke for en årslønn på 125 000 kr pr år (Se mer detaljert om Original Deal bak i boken.) For en familie på 3 med to voksne og et barn under 16, blir det en netto årslønn på 250.000 kr og et hav av tid åpen for familiens selvinnlysende rett til The Pursuit of Happiness.
Original Deal:
145.000 kr i nettolønn pr år (beregnet 2021)
5,7 timer arbeid pr uke
Dette er utgangspunktet. Mengden arbeid og tilgangen til forbruk kan den enkelte nå tilpasse etter eget ønske. (Det kan være klokt å ikke ofre gamle mål til fordel for nye før vi erfarer disse nye målene som mer gledelige enn de gamle.)
Ordningen med Original Deal har dermed gitt oss det viktigste som finnes. Alle har arbeid. Og alle har så mye arbeid de vil. Når Makten ikke lenger får bestemme hvem som skal få arbeid og hvem som ikke skal få, har den ikke bare mistet muligheten til å rane oss. Den har mistet det pressmidlet den trenger for å kreve bildet av forbrytelsen snudd opp ned. Fram stiger sannheten, bildet av verden som den er. Vår kollektive blindhet er over. Og med den er vår kollektive praktisering av Maktens katastrofalt dårlige master ide og vårt meningsløse og kjedelige liv over. Vi kan endelig praktisere en master ide vi vet hva inneholder og som vil komme tilbake å treffe oss med et gledeligere liv.
Til nå har vi vært tvunget til å ofre «the persuit of Happines» for å prioritere lønnsarbeid. Med Original Deal kan vi ofre lønnsarbeid for å prioritere «the persuit of Happines».
Mens vi venter på Original Deal og forbereder den, kan vi forbedre master ideen vår på flere måter hver for oss. – Ved å betrakte de offisielle nyhetssendingene og resten av den offisielle informasjonen som den hvitvasking av Maktens forbrytelser de i realiteten er, – ved å begynne så smått å prioritere lønnsarbeidet ned og «the persuit of Happines» opp, – og ved å la den nye solide informasjonen og den nye praktiserte master ideen få gi oss nye spin-off ideer og nye forslag til hva vi kan tenke oss å fylle livet med.
Den store utfordringen nå er hva vi kan gjøre for å komme oss fra en situasjon uten Original Deal og over til en situasjon med.