III) Reservateffekten og en til

….

Meningen med livet er glede og moro. Gud eller Hvem skapte derfor hver art med alt den trengte, la på evighet og pøste på med skjønnhet og en overdådig Playground. Til siste ble det lagt til en art med oppblåst hjerne slik at resten av skaperverket skulle være sikret en god latter. Fra varme snuter, musikalske nebb og fargerike kronblader trillet lattertårene over den første arten som bygget seg sitt eget reservat og gjorde det til livsoppgave å få det stadig trangere.

(Images by Victoria and Alexandra from Pixabay)

Etter hvert som vi fikk prøvd ut den ekstra hjernekassen fikk vi virkelig sving på det. Intelligensen vår konstruerte den grunnleggende ideen om at virkeligheten er predatorenes og dødens arena, den ideen bekymret oss til margen og bekymringer er det vi liker minst. Etter denne bragden har ikke den oppblåste hjernen store gleder å tilby. Den konsentrerer seg om å krige, ødelegge og lyve for å skaffe oss små.

En del av intelligensens tid går med til å servere oss smågleder den dikter opp fra ingenting. Etter som bakgrunnsmusikken for livene våre nå går i mold er vi en art i konstant hunger etter alt som kan ligne glede. Intelligensen tenner en ledestjerne for oss på drømmenes himmel; – evig økonomisk vekst. Vi lager og kjøper, tygger og svelger: – Jacuzzi, bukser og wienerbrød, tapeter, hotell-weekend og kyllinglår, tilbygg, TV og skinkestek, golfkøller, bil og hytte. Stadig mer, nyere og større. Til ingen nytte.

Reservateffekten er nå løs. Økonomisk vekst med økt lønn er laget ved ved hjelp av innersvinger som reduserer Playgrounden vår og muligheter til å leke. Økt lønn kommer til oss med en pris: Langvarig utdannelse, livslang rutine, reduksjon av tumleplass og muligheter til eventyr og spenning, generell urbanisering, rasering av skjønnhet, utryddelse av arter, salg av fellesgoder, krig, ødeleggelse, ….. Nedprioriteringen av Playground reduserer evnen vår til å erfare gratis-gleder, gleden synker ytterligere og vi er rigget for evig innsnevring av reservatet vi har flyttet inn.

Intelligensen vår får dermed øye på en ny oppgave. Den har regnet ut at dens viktigste bidrag til et maksimalt gledelig liv for hver av oss er å hjelpe til så vi kan bli kvitt bekymringer. Den er på farten dag og natt for å dekke over problemer. Kriger Makten har igang for å få lagt nye overføringskabler, er ikke kriger som stjeler Playground forteller den oss, de er hjelp til demokratisering. Maktens overføringskabler fra prosjekter i norsk natur, er ikke ran av urørt tumleplass, det er førstehjelp for klima og støtte til å kjøpe flere goder. Kablene fra utryddelsen av artene, fra innsnevringen av tumleplassen og blomsterengene der du bor, fra støyen og travelheten, årene tapt i utdanning, innskrenkingen av fellesgoder, krigsoffrene, flyktningene, park-diktaturet, …. Dekket, dekket, borte, borte.

Men all febrilsk aktivitet for å dekke over sprer et alarmerende budskap i etasjen under den bevisste intelligensen vår: Monsteret er løs! Vi blir enda engstligere. Pingle-feberen bryter løs.

(Image by PublicDomainPictures from Pixabay)

…

De beskylder oss for å kritisere, – vi bøyer oss engstelig bakover, dropper kritikken og begynner å beskylde de som kritiserer. De kaller oss konspirasjons-teoretikere når vi peker på erfaringer som ligner skjult og planlagt manipulering, – vi dropper det og begynner å se strengt på de som snakker høyt om Maktens usynlige planer. De beskylder oss for å være nasjonalister, rasister og fascister når vi uttrykker bekymring om virkningene av innvandring, – vi dropper det og begynner å se moralsk bestyrtet på de som sier det er nok innflyttede utlendinger i landet.

Like før pingle-feberen utvikler seg til å bli kronisk stiger tempeeraturen 2 grader. Vi mister kontrolen og tenker i villelse …. Er ikke alle pengene Staten bruker egentlig våre, skapt med våre egne hender? Pengene på Maktens konto, statskassen, bidragene til foskning, til skole og sykehus, til mottak for innvandring og flyktninger? Og hva med pengene Makten bruker til å bestemme pensum for våre barn og gi dem karakterer i evne til å tenke i takt med Maktens tanker? Og pengene til forsvar og kriger pekt ut av Makten? Og pengene til utredninger som peker ut nye måter å stjele Playgrounden vår? Er ikke alle utgiftene i forbindelse med Maktens ran av oss betalt av penger Makten henter fra våre lommer?….

Men så, i et blink, faller feberen til kronisk nivå og villelsen er borte. Fra nå av krabber vi over hverandre for å være maksimalt synlig når vi ser fordømmende på alle med tullete tanker om pengenes opprinnelse og overføring av Playground til Makten .

Bokfinken rister av latter gjennom hele mai, rogn og bjørk humrer ved hvert vindpust, det bobler og hikster fra små og store på havets dyp, Covid-19 vrir seg i krampelatter og muterer.

De mest forbløffende ting utspiller seg. Se på de politiske partiene som skal redde oss; SV, Rødt, NKP, MDG! Allerede innpodet Maktens pensum, vinger og ben klippet ned, alt ferdig kupert for å kunne komme inn gjennom styringsverkets musehull. – Med tusen års skoleflinkhet og «Herr president» på leppene tripper de med halen etter seg inn i Stortinget for å løse problemer via stat og styringsverk. Løse problemer via embetsverket!?! Embetsverket som er Maktens egen oppfinnelse?! Embetsstanden som har sittet med prester og offiserer til middag hos Makten siden fem tusen år før Harald Hårfagre?!

(Image by Alexandra from Pixabay)

Resten av skaperverket humrer, men venter nå på glansnummeret i intelligensens bidrag til klodens underholdning:

Opp av hatten trekker Establishment opp en ….. en kanin? Nei, et problem! Sult går godt. Krig er fint. Utryddelse av arter, en udemokratisk president, klimatrussel, pandemi, terrorister, tusen brudd på menneske-rettighetene, …. oppdiktede eller virkelige, hatten er full. Og inn på podiet masjerer hundre millioner lønnsarbeidere med høy utdannelse, alle spesialiseter i det globale forskningsprosjektet ProbSol, for å løse verdens problemer.

Fornuftens kompassnål peker fra problemet og rett på løsningen. Her er sulten – der er maten. Her er det millitære utstyret og troppene – der er veien hjem. Her er …. Og så skjer det! Trykket fra 100 millioneer skoleflinke multiplisert med 18 års utdannelse og tilsammen 1,8 milliarder år på Maktens skolebenk får kompassnålen til å sno seg ned i kjelleren, opp rundt et tre og forsvinne sammen med hele ProbSol i den svarte boksen med koblingssentralen for overføringskabler av penger og Playground til Makten og ekstra lønn til de ansatte i ProbSol. Det blir stille i to år, døren går opp med et brak, ut kommer 100 millioner musehaler med en nysivilisert kompassnål: Løsningen er flere overføringskabler.

Alle vet innerst inne hva som foregår i den svarte boksen. De sultende kan ikke mettes, krig kan ikke byttes med fred, det kan ikke bli slutt på ran, drap, naturødeleggelse og overgrep, …. fordi dette er hva økonomisk vekst og økt lønn er laget av. Ødeleggelsen av livet og verden er hva som foregår inne den. Dersom alle ikke allerede visste dette ville de ha hylt ut i forskrekkelse når de kom ut. Ingen hyler. Ikke ett parti. Alle vet det. Kunnskapen om det ble bare skrapt av for å unngå fastkiling i musehullene inn til lønnsutbetalinger etter Maktens regulativ.

Paradis-loven:

• Styrt til unsetning og redd ethvert problem fra de som får lønn for å løse det!
• Forbered straks en liten fest hvor alle betaler mat og drikke fra egen lomme.
• Løs problemet gratis før dansen begynner.

Jeg har selvsagt allerede skrevet under for å bidra til at NKP igjen kan få lov til å stille til valg i Norge. Men et sted går grensen for hva jeg er villig til å påta meg for å underholde resten av skaperverket. Om det regner eller snør på valgdagen til høsten, jeg kommer heller til å sette meg ut for å sole meg enn å gå og stemme.

Kan vi gjøre noe med dette? Når vi er dementiserte alle sammen, må vi åpenbart ty til noe drastisk. Hva med å fortelle sannheten?

Viss vi forteller sannheten kan hver og en i dette landet velge selv om de vil satse på mindre lønn, ferre problemer og mer gratis-gleder eller om de vil ha det som før? Å slippe sannheten ut i dagens lys sånn uten videre er selvsagt en strategi med uhyggelige konsekvenser. Eller kanskje ikke?

Den store betydningen av høy lønn er noe Makten har lært oss. Det er også Makten som har lært oss å bagatellisere gratis-gleder. Den gjør seg voldssomme anstrengelser for å lære oss disse tingene. Er det kanskje fordi Makten allerede har en anelse av hvordan gjenoppdagelsen av sannheten om gratis-gledene ville ende?

Kan hende dette er for krappe svinger for våre dementiserte hjerner. Men i morgen kan vi forsøke et kjent middel fra folkemedisinen i vikingtiden.