Krasj Rapport

Krasj Repport 1 – De private valgene

To ting er fullstendig forandret med The First Unified Theory. Nivået oppnåelig glede er hinsides hva vi er vant til. Og vi jakter ikke lenger på gleden ved å samle symboler (penger, jobb, utdannelse, hus, bil, venner,…), men ved å droppe symbolene og vende oss mot gleden selv.

Dette ser selvsagt ut som det motsatte av det vi er vant til å tenke. Det er det motsatte. Og vi aner hvilke omveltninger den nye forståelsen av verden innebærer. Skrekkinngytende. Men la oss ikke tenke på det nå. La oss ganske nøkternt se over hva The First Unified Theory kan fortelle om nedstyrtningen og krasjet. Og ikke minst om hvordan vi kan starte oppturen.

Vår praktiserte master ide bestemmer nivået Glede og Inherent Support (iboende støtte).

Master ideen vår er enkelt sagt; forestillingen vi har om hvordan verden er. Master ideen vår dikterer alle spin-off ideene våre: Spin-off ideen er alle ideene vi har om oss selv og verden omkring oss, om hvordan vi best skal klare oss og om hva som venter oss. Også ideene om hvor mye glede som finnes og hvor det er klokt å lete etter den er spin-off diktert av master ideen vi lever etter.

I ideenes verden, som vi i følge The First Unified Theory lever i, er master ideen vår en bumerang. Den kommer tilbake og treffer oss med en virkelighet. Jo bedre den praktiserte master ideen er, – det vil si jo mer vennlig støttende og gledelig de anvendte forestillingene våre om verden er, – desto mer glede og Inherent Support mottar vi. (Eksperiment 1 og Eksperiment 2 med glimt av ekstremt høye nivåer glede er kortvarige manipuleringer av praktisert master ide og viser at teoriens påstand stemmer.)

Ved å ta en titt på vårt daglige liv kan vi da legge fram Krasj Rapport 1:

Vi lever til daglig med et omfangsrikt sett av handlinger praktisert for å mot mål vi kaller «bolig», «utdannelse», «arbeid», «karriere», «sosial stilling», «fornøyelse», «familie», ….   Et omfattende repertoar av praktiserte ideer bygget på forandring av natur og utført i den hensikt å beskytte oss og distansere oss fra alt som er natur. Alt bygget på et omfattende repertoar av kontrollhandlinger og forsakelse av alt som er naturlig og alt som er gratis. Alt gjort i den forestilling at det vil gjøre livet gledeligere for oss.

Men med motsatt resultat. Og nedstyrtningens forløp er lett å rekonstruere. I en idebasert verden blir hvert nytt skritt for å gjøre livet gledeligere en tilsvarende uthuling av forestillingen om oss selv. Større bolig, mer utdannelse, bedre bil, flere hjelpemidler, mer eksklusive ferier, flere offentlige tilbud, ….

Vi startet med vår Originale Identitet som lykkelige kjemper i uberørt natur og har etter ulykken vi kaller «sivilisasjon» endt opp invalidisert til det ugjenkjennelige, – i den oppdiktede forestillingen om hvem vi er.

Oppskriften for restitusjon er like enkel. Det handler om å praktisere en bedre master ide ved å slippe tak i kontrollhandlingene. Det handler om gradvis å slippe tak i jakten på symbolene for å vende oss mot gleden selv; livet i en fantastisk gledelig og støttende verden fylt av alle slags skapninger med samme verdi og samme rett til glede og støtte.   

lll

Krasj Rapport 2 – Maktens pålegg

kjj

La oss like nøkternt se over hva The First Unified Theory kan fortelle om Maktens bidrag til nedstyrtningen og krasjet. Og ikke minst om hvordan vi kan komme til liv igjen etter det bidraget.

Oppskriften for restitusjon har vi nettopp hentet. Den er på tvers av alt vi har tenkt. Men den er enkel. Og vi vet hvordan vi skal få tilgang. Vår praktiserte master ide bestemmer nivået Glede og Inherent Support (iboende støtte). Altså handler det om å praktisere en bedre master ide.

En bedre master ide praktiserer vi ved gradvis å slippe tak i jakten på smågledene vi får fatt på ved å samle symboler (penger, jobb, utdannelse, hus, bil, venner,…). Og i stedet vende oss mot gleden selv, den som finnes i overdådige mengder og er gratis.

Problemet er at vi ikke får lov. Makten er på farten og hindrer oss. Den stenger veien mot gratis glede og Inherent Support ved å stenge mulighetene til å velge en virkelig god master ide og i stedet tvinge oss til å praktisere den dårligste master ideene verden har sett.

Hvorfor Makten gjør dette? Fordi de, – bortsett fra én ting -, er som oss andre. De bruker sin intelligens til å tenke ut hva det er klokt å gjøre for å få tak i mest mulig glede på denne vår felles Playground. Den ene tingen er at de har makt til å gjennomføre hva de mener det er klokt å gjøre. Makten sikrer og utvider sin egen Playground ved å ta Playground fra andre.

Ved å ta en titt på vårt daglige liv kan vi da legge fram Krasj Rapport 2:

Vi lever til daglig med et omfangsrikt sett av Maktens pålegg. I form av lover, planer, eierstruktur, informasjon, institusjoner, kultur, mål, … Alle med det felles at de begrenser hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre på en slik måte at vår del i Playgrounden glipper ut av våre hender og over i Makens.

Et omfattende repertoar av praktiserte ideer bygget på forandring av natur, omforming av natur, ødeleggelse av natur – utført i den hensikt å beskytte dem og distansere dem fra alt som er natur. Et verdensomspennende utvalg kontrollhandlinger og forsakelse av alt som er naturlig og alt som er gratis. Alt gjort i den forestilling at det vil gjøre livet gledeligere for dem og kanskje litt for oss.

Men med motsatt resultat. Og nedstyrtningens forløp er lett å rekonstruere. I en idebasert verden blir hvert nytt skritt for å gjøre livet gledeligere en tilsvarende uthuling av forestillingen om dem selv. Større bolig, mer utdannelse, bedre bil, flere hjelpemidler, mer eksklusive ferier, flere hus, flere biler, …. Også Makten startet med sin Originale Identitet som Lykkelige Kjemper i uberørt natur og har etter ulykken vi kaller «sivilisasjon» endt opp invalidisert enda mer til det ugjenkjennelige, – i den mest forseggjorte vrangforestillingen om sin egen skrøpelighet som det til dags dato har lykkes noe menneske å klekke ut.

Det er ikke helt sikkert Makten har lyst til å innrømme dette og gi tilbake hva de har tatt sånn uten videre. (For dem som tror mest helhjertet på sin egen elendighet er det mer nærliggende å late som ingenting og håpe ingen oppdager The First Unified Theory.) For vår egen del er det klokt å hjelpe nokså nøye til med å føre Playground tilbake der den kom fra. Det begynner med å minne seg om at vi er kommet til en ny planet. Alt er forandret. Bokstavelig og brutalt.

Hensikten med å akseptere Maktens beslutninger er ikke bare forsvunnet. Vi befinner oss i en verden der alle lovene, instansene og føringene Makten har påført oss stenger veien til de store gledene og må bygges ned.  

Lovene må bygges ned, eiendomsretten må bygges ned, staten må bygges ned, samfunnets målsetninger, departementene, lønnsarbeidet, det private og offentlige produksjonsapparatet, befolkningspolitikken, det offentlige servicetilbudet, skole og utdanning, den offisielle informasjon, … Bygges ned, bygges ned, bygges ned. For å bli mindre og mindre til hinder for de store gratis gledene. For å gi naturen og Inherent Support bedre og bedre mulighet til å komme seg etter Den Store Krasjen.

Og de politiske partiene? La dem dø ut. Ikke fordi vi har manglet tro på dem fram til nå. Men fordi samtlige er bygget på tanken om representasjon og samtlige har vist at de aldri har representert. Som Einstein skal ha sagt: “Insanity is doing the same thing, over and over again, but expecting different results.”

Oppskriften for reparasjon er enkel. Det handler om å praktisere en bedre master ide ved å slippe tak i kontrollhandlingene. Det handler om gradvis å slippe tak i jakten på symbolene for å vende oss mot gleden selv; livet i en fantastisk gledelig og støttende verden fylt av alle slags skapninger med samme verdi og samme rett til glede og støtte.

Det er disse er disse forandringene som kan startes og styres ved å gjøre 2 enkle grep. Innføring av Original Deal og Direkte Demokrati.